Alt du trenger å vite om laksefiske på Ersgard  

Om man går litt nøye igjennom Laksebørsen de siste årene, kan man ikke unngå å legge merke til at mange av de aller største laksene er tatt på Ersgard. Med sin kombinasjon av renner, dyphøler og glattstryk har valdet et stort potensiale for storlaks. 

 

Elven

Stjørdalselva er en av landets beste lakseelver, kjent for sin tilgjengelighet og akseptable prisnivå. Elva holder en livskraftig bestand av både stor- og mellomlaks, men sjøørretbestanden er dessverre bare en skygge av hva den var. Dalføret har en sportsfiskehistorie som startet allerede på midten av 1800-tallet da lakselordene inntok elva hver sommer.  Vassdraget velorganisert og forvaltningsansvaret ligger hos Stjørdalsvassdragets Elveeierlag som representerer elvas om lag 140 fiskerettshavere. Den lokale Jeger og Fiskerforeningen er svært aktiv og forvalter omtrent 40 vald fordelt på to mil med høler og stryk.Den lakseførende strekningen i hovedelva er 55 km lang fra Nustadfossen i Meråker til utløpet ved Værnes Flyplass i Stjørdal.     

I tillegg til hovedvassdraget har vi sideelvene Forra og Sona som har oppgang av både laks og sjøørret. Forra er lakseførende i 13 km opp til Storfossen, og i Sona kan det fiskes laks opp til Sonfossen , seks km oppover i Sondalen.   Vassdraget er underlagt verneregimet til nasjonale laksevassdrag og munner ut i Trondheimsfjorden som har fått status som nasjonal laksefjord.

Fangsten i elva har de siste ti årene svingt mellom 7 og 14 tonn, i antall laks utgjør det et sted mellom 1500 og 3000 fisker. Snittvekten er høy, i overkant av fire kilo.  Gjenutsetningsprosenten har vært økende i perioden og var i fjor på vel 40%. Sjørretfangsten i elva har de siste årene ligget på rundt 400 fisk, og det pågår et iherdig arbeide for å bringe stammen opp til gamle høyder. På 80-tallet ble det fisket 2-3000 ørret i en normal sesong, men i dag er altså sjøørreten totalfredet. 

Valdet Ersgard S.

Valdet er 1250 meter langt på sørsiden av elven drøyt seks kilometer fra utløpet og dermed påvirket av flo og fjære. Dette har stor betydning for laksefiskeren, hver flo bringer nye fisk oppover elva, så det gjelder å kjenne sin besøkelsestid. På motsatt bredd ligger Ertsgaard Camping og SJFF rød sone 9 Slungård. Ersgard S er delt i to av et kort strekke SJFF sone 9 Slungård grønn sone. Det anbefales derfor besøkende fiskere å løse kort på SJFF når man besøker oss. Kombinasjonen Ersgard S. og SJFF 9 Slungård kan by et svært godt laksefiske under de fleste forhold, også når tørkesommeren setter inn i dalføret og tvinger en hardt prøvet fisker inn i baren…

 

Ersgard S øvre del

Yttersvingen

Fra valdgrensen på toppen og ned berget ved den store hølen går elven i yttersving med steinsetting på vår side. Her er det nok lettest å fiske fra nordsiden av elva, men om man tåler litt klatring i ura, er dette et strekke hvor laksen går nær land og med mye stein som gir le for laksen på vei oppover. Til dels vanskelig bunn, så fisk lett. Alle metoder, alle vannstander.

 

Berget/Ersgardshølen

Det er lagt opp til fiske fra to steder, stiene går fra Annahuset og nedstigningen til elva gjøres lettere ved at det er lagt ut tau. Hølen er svært dypt og et sikkert tilholdssted for storlaksen ved alle vannstander. Her er noen av de aller største laksene tatt. Men; hølen er full av bakevjer og understrømmer så det krever litt å få agnet dit laksen er. Egnet for markfiske og sluk. På den nederste plassene er det ikke så lurt å kaste oppstrøms, da setter du deg fast. Lett til medium fiske og korte kast. Det kan stå laks helt inne ved berget, så solid redskap er viktig når den setter av sted nedover mens sena filer langs bergveggen. Bruk helst monofilament og husk for all del redningsvest!

 

Slungård SJFF 9

Består av to fiskeplasser, berget og stryket. Førstnevnte er kun fiskbart på høy vannstand – dvs. over 250kb. Til gjengjeld kan berget fiskes helt opp til 500kb. Det betyr flom i Stjørdalselva og da går vannet helt opp på grasbakken på berget. Laksen går rett under berget under disse forholdene, jo mindre vann desto lengre kast. 

Stryket er aldri det samme fra time til time. Kombinasjonen av flo og varierende vannstand gjør det lille stryket til en spennende fiskeplass. Nærmest land på motsatt bredd starter en dyprenne som skal følger denne helt ned til kraftkablene. Mye vann betyr fisken nærmere vår bredd, ved lavere vann følger laksen dyprenna. Ved flom kan fisken gå helt inn i grasbakken på vår side. Alle metoder passer her, fisker godt på de fleste vannstander, floa har stor betydning. Med floa på topp står vannet nesten stille.

 

Ersgard S – nedre del 

Ved grensepålen mellom SJFF og Ersgard S roer strømmen seg ned og renna blir stadig dypere. Omtrent ved den første kraftlinja er det en høl som alltid foretrekkes av stor laks. Ofte kan man se mindre laks på vei opp skremmes inn mot land på vår side. I dette området er det alltid gode sjanser for stor fisk. Strekket fra valdgrensen til den øvre kraftlinja er lett å fiske på medium og lav vannstand, ved høyere vann kreves tungt skyts for å komme ned til laksen. Når du nærmer deg gapahuken nedstrøms vier elva seg ut og det blir grunnere. På medium og høyere vannstand finnes laks i hele elvas bredde her. På lavere vannstand foretrekker laksen å gå nærmere andre bredd. I svingen nedstrøms gapahuken blir det igjen dypere på vår side av elven og fra kraftledning to går renna ganske tett ved land. Vær oppmerksom på at det er farlig å vade fra gapahuken og nedstrøms da det raskt blir dypere mellom deg og land. Gå tilbake den veien du kom – oppstrøms.

Fra kraftledning to og nedover mot Nestrøa er det fint å gå på land hele veien og du dekker fint hele strømmen med alle redskaper. Når man nærmer seg den tredje kraftledningen kommer en kraftig strømnakke og elva har gravd seg skikkelig dyp nedstrøms denne. Tung og  dyp strøm selv på lavt vann. Men roer seg på floa. Noen steiner på nakken gir spennende stoppesteder.  Det er mulig å fiske seg helt ned til Nestrøa og følge  dyprenna nedover med den kjente fiskeplassen Måsøra på motsatt bredd.  Området fra strømnakken og et stykke nedover gir noen av de største laksene, men er helst markfiskernes domene. Fra nakken og opp til SJFF 9 grensen er fint flueterreng. Mange fisker også dette området med dupp og flue, særlig seint på sesongen.


Tidevannsvald – og hva så?

Det er en av laksefisket ytterst få vedtatte sannheter at lakseflakene beveger seg oppover i elva på floa for å begi seg på ferden mot gyteplassene. På Ersgard S er det også mest aktivitet rundt flotoppene, men det er ikke så lett å få fart på agnet eller flua når tidevannet bremser strømmen og vannet står nesten stille. Så det er lurt å følge med på elva og finne den fasen av tidevannssyklusen som passer din metode og fiskestil. Det som er helt sikkert er at et tidevannsvald som Ersgard kan fiske supert selv på lav minstevannføring.

 

SJFF-kort

Om du velger å løse kort er det mange gode vald som kan fiskes for variasjon eller eventyrlyst. Stjørdalselva har noe for alle laksefiskere. Her er et lite utvalg:

Mark og sluk: Kommunehølen og Voll/Hofstad. Sistnevnte er faktisk i gangavstand fra Ersgard. Kommunehølen fiskes best fra nordsida, Voll fra begge sider, Hofstad fra sørsida.  Øfsti et stykke oppstrøms er også lettfisket og fint.  

Fluefiskere anbefales en tur oppover til Flornes; for eksempel valdene Mølskhølen/Nebbhølen er fine plasser. Fisk fra sørsida.


Nybegynner?

Om du aldri har fisket laks før, her er noen tips som kan hjelpe deg litt på vei.

 

  • Juni gir best sjanse for storlaks over 7 kilo. Mellomlaksen kommer fra midten av juni og ut juli. Smålaksen – under 3 kilo kommer fra midten av juli. Sjøøretten ankommer oftest sammen med smålaksen. Helt på slutten av august kommer gjerne noen store lakser oppover også.

  • Du må lære deg forskjell på laks og sjøørret, fin illustrasjon finner du her: https://teampropell.blogspot.com/2017/02/laks-eller-sjrret-kan-du-forskjellen.html

  • Det er størst oppgang i tiden rundt flo sjø – altså høyvann. 

  • Fisk som vandrer er oftest de mest bitevillige, så mye plasking er et godt tegn. 

  • Fisk agnet skrått nedstrøms og la det drive mest mulig naturlig med strømmen. Ikke kast rett ut i elva eller oppstrøms, da setter du deg lett fast.

  • Prøv å fiske dypt på de dype stedene

  • Fisk lett seint i sesongen (flue og dupp/spinner) og tungt tidlig (sluk/mark)

  • Bruk solid utstyr; 0,50 fortom og minimum 0,40 hovedline. Sluk og markstenger bør fikse opp til 60-70 grams kastevekt i starten av sesongen, 30-40g i august. 

  • Unngå vading før du kjenner elvestrekket. Det er lett å skremme fisken.

  • Fisk bevegelig. Begynn øverst på strekket og fisk nedover, et par meter mellom hvert kast.  Da dekker du mer elv og får sjansen på kontakt med mer fisk. Dessuten blir det plass til flere fiskere.

  • Følg med på vannstanden. Synkende elv etter store og små flommer gir best bett.

  • Markfiske: Når det napper, ikke gjør noe som helst. Laksen kroker seg selv. Bare løft stanga når du kjenner tyngden av fisken.

  • Valg av agn. Du kan fiske laks med flue, mark, wobbler, spinner og sluk. Lettest for nybegynneren er de tre sistnevnte. 

  • Gode sluker: Lawson Gaula og Møresilda går godt i elva. 40 gram er et godt utgangspunkt. Tasmansk djevel er fin på lavt vann.

  • Gode spinnere: Flying condoms og såkalte laksespinnere med stort spinnblad. 

  • Gode wobblere skal ikke gå for dypt, ikke velg de med stor hakeskje. Unngå de letteste, de er håpløse å kaste.

  • Fluer. Hovedregel er store fluer i kaldt og høyt vann, små fluer i varmt og lavt vann. Tubefluer er fint, de er lette å binde på med vanlig slukknute. Mørke fluer i mørkt vær, lyse i solskinn. Om du fisker med dupp og flue, ha en fortom minst like lang som stanga. Helst lengre om du mestrer å kaste med det. Fluemønstre? Like mange svar som det finnes fluefiskere, men gode råd fra en spesialist finner du her https://www.hembregard.no/nyheter/2018/5/12/de-beste-laksefluer-for-stjrdalselven

Praktiske opplysninger

Mer info om bestilling av overnatting, servering og døgnkort for fiske på Ersgard sitt vald finnes her