Flisfyring – flaks eller god planlegging?

Med fare for å tråkke ut i et minefelt drister jeg meg likevel til å skrive litt. 

Det hadde vært meget interessant å få gjort en grundig gjennomgang av hvordan investeringer i lokale energiløsninger med fokus på dekning av effekttopper ville stått seg sammenlignet med investeringer i kraftnett og ny produksjonskapasitet på strøm. Det finnes sikkert. Men jeg har ikke funnet det.  

Samfunnssikkerhet og beredskap har blitt mye mer aktuelt de siste åra. Når det dukker opp saker om kommunale beredskapslagre av ved i media er det mye som tyder på at det er flere enn meg som mener at vi bør ha mer lokal beredskap, også på energiområdet. Jeg heier på alle som bidrar til å bygge opp lagre av brennbare råvarer til varme. Om det er flis, ved, pellets eller fossile råvarer spiller ikke så stor rolle for meg personlig. Men for å få til bærekraftig beredskap er det etter mitt skjønn lite som slår flis og ved. Lokale råvarer, enkel prosess og enkel bruk. Det er godt for en gammel åskandidat å se at biomasse fortsatt er aktuelt. 

Jeg har jobbet lenge med energispørsmål. Både sammen med NMBU, Bioforsk, i NTE og på NTNU. Fokuset mitt har alltid vært kapasitet. Allerede for 25 år siden var det noen av oss som så at strøm ikke kunne være den eneste løsningen på utfordringene i energiforsyninga. Vi så for oss at det kom til å bli ugreit midtvinters etter hvert som folk kvitta seg med oljefyring og vedfyring og begynte å kjøre elbil. Ikke fordi vi kom til å ha for lite strøm, statistisk sett, men fordi leveringskapasiteten ikke kom til å strekke til. Særlig ikke når det blir kaldt og vindstille – samtidig. 

Sammen med Bioforsk utarbeidet jeg en gang i tida kursopplegget «Landbrukets rolle i framtidig norsk energiforsyning. Hovedpoenget den gangen var at gårdsbruk ville være tjent med å kunne fyre med noe annet enn strøm i perioder med høy strømpris, stort varmebehov eller begge deler samtidig. Det var det to grunner til. Det åpenbare er at det er lurt å ha noe billig å fyre med når strømmen er dyr. Men litt mer abstrakt og vanskeligere å forholde seg til var kostnaden med stort strømbehov i korte perioder. Store strømuttak krever store investeringer i strømforsyning, både hos den enkelte og for nettselskapet. Dermed vil store strømbehov koste dyrt, både i investeringer og, for all framtid, høy nettleie. Den skal jo betale tilbake nettselskapets kostnader. 

Da vi flyttet hit startet vi raskt på en prosess med å legge om oppvarminga i Ersgard. Den gangen besto den i en blanding av vedfyring og panelovner. Det måtte vi gjøre noe med. Av to årsaker. Vedfyring på 2000 kvadratmeter ville bli altfor arbeidskrevende. Og vi kunne ikke ta sjansen på at strøm kom til å forbli billig i all framtid. Derfor begynte vi å legge vannbåren varme i alle gulv. Etter hvert ble det ganske mange kvadratmeter. Noe drevet med elkjel, og vår egen bolig med en liten vedkjel inne på kjøkkenet. 

I forbindelse med ombygging av fjøs og låve til konferansesenter var vi aldri i tvil. Det måtte bli vannbåren varme. Men valget av varmekilde var ikke like selvfølgelig. Vi fikk mange råd og innspill om å satse på varmepumper, men var skeptiske fordi vi så for oss ei framtid med høye vinterpriser på strøm. Vi visste allerede da i 2022 at det var ny kraftledning over Sognefjorden på gang, og god grunn til å tro at det ville komme prissmitte på strøm den veien. 

Vi landet på flis. Av flere årsaker, men først og fremst muligheten til å kvitte oss med elektrisk effektbehov. Det gjorde underverker da vi skulle dimensjonere ny elkraftforsyning. Fliskjelen frigjør 100kW som ellers ville blitt forbrukstopper på strømregninga. Nå i januar var største gjennomsnittlige effekt fra fliskjelen 40 kW gjennom ett døgn. Det betyr minst 5000 kroner spart nettleie i januar. 

Flisa koster 70-80 øre/kWh. Det hjelper i en januar med en snittpris på strøm på 163 øre ex.mva. Innsparingen i januar ble ca. 18 000 kroner.  

For vår del ble valget enklere av at Innovasjon Norge ga oss (gårdsbruket vårt) tilskudd til å bygge flisfyringsanlegg. Det gjorde flis til et lønnsomt valg bare basert på framtidig redusert nettleie og redusert behov for elektrisk tilførsel til gården vår. At vi sparer såpass mye på energi er sånn sett en bonus. Så tusen takk til Innovasjon Norge for støtten. 

Jeg begynte en gang på et prosjekt for å beregne samfunnsnytten av dette. Det blir et for omfattende regnestykke å gå løs på her, men det jeg kan bidra med er en enkel observasjon herfra. Vi har mer enn halvert maksimaluttaket av strøm sammenlignet med rein elektrisk oppvarming, eller oppvarming med varmepumper og elektrisk topplastdekning. For oss er det kjempelurt, og jeg mistenker at det ville vært det også på samfunnsnivå. 

Energimerkeordningen for bygg er revidert. Så vidt jeg kan forstå er det innført en vektingsfaktor på 0,45 for å premiere bygg som avlaster strømnettet. Det er jo musikk i mine ører. Hvis noen der ute kan fortelle meg hva det betyr i praksis for oss her i Ersgard er det supert. Enn så lenge nøyer jeg meg med å referere til Energipartner sin oppsummering. 

En enkel oppsummering er at jeg er glad for at vi tok investeringen i flisfyring. Jeg deler gjerne erfaringene våre med de som spør. Så ta kontakt hvis du vil ha tips og råd eller omvisning i fyranlegget. Eller samle en gjeng for å grave dypere i energispørsmål.